Digitalt læringselement

Et av arbeidskravene i ATEKO6100 er produksjon og utprøving av digitalt læringselement i egen undervisning.

Innledning

Jeg vil her beskrive det produserte læringselementet, målet med opplæringen, læringsaktiviteten og evaluering/oppsummering.

 

Mål

Målet  med opplæringen er at elevene skal kunne starte systemtesteren "Vida" og koble seg til vår Volvo V50 opplæringsbil og være klar til å starte en systematisk feilsøking. 

 

Bakgrunn

Vida er Volvo sin systemtester og inneholder også verkstedlitteraturen med feilsøkingsveiledninger og tekniske beskrivelser og data. Ved hjelp av denne testeren og grunnleggende kunnskaper om motorstyringer og bilelektro kan elevene utføre feilsøking på bilen.

Dette er en aktivitet for de elevene som har tilegnet seg de nødvendige grunnleggende kunnskaper.

 

Læringsaktivitet 

Elevene jobber to stykker sammen og får utdelt systemtesteren Vida med nødvendige kabler samt en instruksjon med forklaring og nødvendige passord etc. slik at de kan komme i gang.

 

Evaluering

Når elevene har koblet seg opp og prøvd de ulike funksjonene får de i oppgave å gå inn å lese ut og notere verdier fra noen komponenter på bilen.

 

Oppsummering og tilbakemeldinger

Tilbakemeldingene fra elevene går ut på at de føler denne øvelsen som utfordrende, morsom og lærerik.

 

 

Refleksjoner over innlegg på medstudentenes blogger

Gunn Iren har et interessant innlegg på sin blogg der hun stiller en rekke spørsmål om hva teknologi i læringsarbeidet innebærer.
Jeg mener det er en selvfølge at vi må bruke moderne teknologi i undervisningen på yrkesfag, bruken av ulike programmer med animasjoner og simuleringer gir elevene en mer praktisk tilnærming av teoriundervisningen og gjør det dermed lettere å forstå. Dette fører forhåpentligvis til at elevene lærer raskere og vi får bedre tid til å drive praktisk undervisning ute på verkstedet. Der må vi selvsagt lære det grunnleggende, men forhåpentligvis har vi mulighet til å lære om både den nye teknologien som brukes i dagens kjøretøy og praktisere feilsøking med moderne hjelpemidler slik som det blir gjort ute i bransjen i dag. På denne måten lærer elevene å tilegne seg kunnskap og informasjon.
Gunn Iren stiller mange interessante spørsmål her og som hun avslutter med: "har jeg svaret?"
Jeg tror at hver enkelt av oss må gjøre oss opp vår egen mening om hva svarene er og det viktigeste er at vi må tørre å prøve ut nye metoder i undervisningen. Og kanskje det viktigeste: vi må tørre å kutte ut noen av de gamle metodene til fordel for de nye.

Tage har et innlegg på sin blogg der han setter fokus på hvordan IoT i stor grad er integrert i moderne kjøretøy.
Dette viser jo at elektronikkbransjen og kjøretøybransjen etter hvert får mer og mer til felles. Jeg håper vi i skolen etter hvert kan få til et bedre samarbeid på dette området. Jeg har hatt mange elever som har begynt på VG2 kjøretøy etter å ha gått VG1 elektro som grunnkurs. I noen tilfeller har dette vært vellykket, men bare der eleven har hatt dette som et bevisst valg og har søkt seg til elektro med tanke på å gå videre på kjøretøy. I andre tilfeller der elevene har valgt VG2 kjøretøy som andre eller tredjevalg etter VG1 elektro har det fungert svært dårlig, men dette har jo selvsagt med interesse og motivasjon å gjøre. Vi bør nok sette fokus på at elevene skal velge dette løpet bevisst, men det krever nok kanskje mer samarbeid mellom linjene slik at det blir et naturlig valg for elevene.

I Odd sin logg  fra hans hospitering er det et innlegg om LED teknologi som jeg finner svært interessant.
Den rivende utviklingen som vi er vitne til innenfor lysteknologi har stor betydning også i kjøretøybransjen. Vi har hatt led lys i kjøretøy helt fra forrige århundre, først som kontrollamper og etter hvert i baklys, markeringslys, retningslys og liknende. Ny teknologi har gjort det mulig å bruke LED også for å lyse opp veien foran kjøretøyet. Dette åpner også for at produsentene kan lage spennende løsninger for automatisk nedblending av lyset når vi møter andre kjøretøy. Enkelte løsninger innebærer at man lyser opp veien og terrenget rundt det møtende kjøretøyet mens det kastes en "skygge" over den man møter slik at den ikke blir blendet av lyset. Dette er en viktig nyvinning med tanke på sikkerhet. Her er det nok også store muligheter for kunnskapsutveksling på tvers av linjene.

Hospitering

Når jeg startet på studiet ble det ganske raskt klart for meg at det jeg ønsket å fordype meg i av ny teknologi innen kjøretøyfaget var hybridkjøretøy og hydrogendrift. Jeg tekte i utgangspunktet at dette burde bli greit å få til, da svært mange bilmerker har kommet med hybridløsninger. Man skulle tro at forhandlere og ikke minst importører ville være interessert i å dele kunnskap om dette med en yrkesfaglærer som utdanner morgendagens lærlinger og bilmekanikere. Dette viste seg å by på utfordringer, jeg har vært i kontakt med alle importørene som har modeller som jeg har funnet interessante, men ingen av disse har kunnet tilby meg noen form for hospitering. Dette skyldes nok flere ting, en av årsakene tror jeg er at disse systemene er så stabile og driftssikre at de ikke selv har jobbet særlig mye med det. Andre forhold er tidsaspektet, noen av de jeg har vært i kontakt med har vært positive i utgangspunktet, men har hatt så stramt program at det ikke har latt seg gjøre i denne perioden.
Jeg har imidlertid brukt mye tid på å søke opp relevant informasjon via internett. Jeg har på denne måten tilegnet meg mye informasjon både om ulike hybridløsninger, brenselcelleteknologi og hydrogendrift i kjøretøy.
Jeg ser at flere av mine medstudenter har erfart at ute på verkstedene jobber  man stort sett med tradisjonelle jobber og det er i liten grad den nyeste teknologien som preger hverdagen på verkstedgulvet. Jeg tror nok dette er noe av årsaken til mine utfordringer med hospitering også, bransjen har så liten erfaring med denne teknologien og så lite relevante jobber at det er vanskelig å planlegge hospitering.
I forbindelse med at mine elever har hospitert i bedrift i faget Prosjekt til fordypning har jeg reist rundt og fulgt dem opp. I den forbindelse har jeg observert og hatt kontakt med mange verksteder og fått et godt innblikk i hva som skjer ute i bransjen. Mitt inntrykk er nok at bransjen opplever til dels store utfordringer med avgassrensing på dieselbiler om dagen, men ut over det går det stort sett i service og rutinejobber.
Jeg føler imidlertid at jeg har fått anledning til å øke min kompetanse om hybrid og hydrogendrift via mine selvstudier.

Internett og kildekritikk

På Hamar katedralskole har vi tilgang til mye "kjøpt" informasjon i form av verkstedhåndbøker og databøker til eldre biler og tilsvarende i digitalt format til nyere kjøretøy.
Men hva gjør vi når denne informasjonen ikke strekker til? I mange tilfeller kan vi finne løsningen ved å "Google" eller lete på YouTube. Men hvordan kan vi vite at det som vi finner på nettet er riktig? Hvem er kilden? Er dette informasjon som er lagt ut av produsenten av et produkt eller kjøretøy er sannsynligheten stor for at det er riktig informasjon. Men mye av den informasjonen som ligger ute på nettet i såkalte forumer og lignende er nok lagt ut av personer som "tror og mener" ting og ikke fagfolk som vet løsningen basert på kunnskap om emnet. Ikke desto mindre kan vi finne løsningen her, vi må bare passe på å kvalitetssikre opplysningene enten ved å ha tilstrekkelig grunnleggende kunnskap selv eller konsultere noen som har den nødvendige kunnskapen. Hvis vi finner de samme opplysningene hos flere kilder på nettet er sannsynligheten større for at det er riktig. Elevene kommer ofte til meg for å kvalitetssikre slik informasjon, det syns jeg er fint, for da kan vi sammen vurdere sannsynligheten for at det er riktig ved å stille kritiske spørsmål til opplysningene. Av og til kan vi da i fellesskap konkludere med at sannsynligheten er stor for at opplysningene er feil. Hvis jeg stiller de rette spørsmålene som får elevene til å tenke selv slik at det er de som konkluderer ut fra egne kunnskaper fører dette ofte til at de blir mer kritiske til opplysninger som de finner på nettet. Og når vi kan konkludere med at opplysningene sannsynligvis er riktige har vi resonert og funnet ut hvorfor, det er det mye læring i.