Digitalt læringselement

Et av arbeidskravene i ATEKO6100 er produksjon og utprøving av digitalt læringselement i egen undervisning.

Innledning

Jeg vil her beskrive det produserte læringselementet, målet med opplæringen, læringsaktiviteten og evaluering/oppsummering.

 

Mål

Målet  med opplæringen er at elevene skal kunne starte systemtesteren "Vida" og koble seg til vår Volvo V50 opplæringsbil og være klar til å starte en systematisk feilsøking. 

 

Bakgrunn

Vida er Volvo sin systemtester og inneholder også verkstedlitteraturen med feilsøkingsveiledninger og tekniske beskrivelser og data. Ved hjelp av denne testeren og grunnleggende kunnskaper om motorstyringer og bilelektro kan elevene utføre feilsøking på bilen.

Dette er en aktivitet for de elevene som har tilegnet seg de nødvendige grunnleggende kunnskaper.

 

Læringsaktivitet 

Elevene jobber to stykker sammen og får utdelt systemtesteren Vida med nødvendige kabler samt en instruksjon med forklaring og nødvendige passord etc. slik at de kan komme i gang.

 

Evaluering

Når elevene har koblet seg opp og prøvd de ulike funksjonene får de i oppgave å gå inn å lese ut og notere verdier fra noen komponenter på bilen.

 

Oppsummering og tilbakemeldinger

Tilbakemeldingene fra elevene går ut på at de føler denne øvelsen som utfordrende, morsom og lærerik.

 

 

Refleksjoner over innlegg på medstudentenes blogger

Gunn Iren har et interessant innlegg på sin blogg der hun stiller en rekke spørsmål om hva teknologi i læringsarbeidet innebærer.
Jeg mener det er en selvfølge at vi må bruke moderne teknologi i undervisningen på yrkesfag, bruken av ulike programmer med animasjoner og simuleringer gir elevene en mer praktisk tilnærming av teoriundervisningen og gjør det dermed lettere å forstå. Dette fører forhåpentligvis til at elevene lærer raskere og vi får bedre tid til å drive praktisk undervisning ute på verkstedet. Der må vi selvsagt lære det grunnleggende, men forhåpentligvis har vi mulighet til å lære om både den nye teknologien som brukes i dagens kjøretøy og praktisere feilsøking med moderne hjelpemidler slik som det blir gjort ute i bransjen i dag. På denne måten lærer elevene å tilegne seg kunnskap og informasjon.
Gunn Iren stiller mange interessante spørsmål her og som hun avslutter med: "har jeg svaret?"
Jeg tror at hver enkelt av oss må gjøre oss opp vår egen mening om hva svarene er og det viktigeste er at vi må tørre å prøve ut nye metoder i undervisningen. Og kanskje det viktigeste: vi må tørre å kutte ut noen av de gamle metodene til fordel for de nye.

Tage har et innlegg på sin blogg der han setter fokus på hvordan IoT i stor grad er integrert i moderne kjøretøy.
Dette viser jo at elektronikkbransjen og kjøretøybransjen etter hvert får mer og mer til felles. Jeg håper vi i skolen etter hvert kan få til et bedre samarbeid på dette området. Jeg har hatt mange elever som har begynt på VG2 kjøretøy etter å ha gått VG1 elektro som grunnkurs. I noen tilfeller har dette vært vellykket, men bare der eleven har hatt dette som et bevisst valg og har søkt seg til elektro med tanke på å gå videre på kjøretøy. I andre tilfeller der elevene har valgt VG2 kjøretøy som andre eller tredjevalg etter VG1 elektro har det fungert svært dårlig, men dette har jo selvsagt med interesse og motivasjon å gjøre. Vi bør nok sette fokus på at elevene skal velge dette løpet bevisst, men det krever nok kanskje mer samarbeid mellom linjene slik at det blir et naturlig valg for elevene.

I Odd sin logg  fra hans hospitering er det et innlegg om LED teknologi som jeg finner svært interessant.
Den rivende utviklingen som vi er vitne til innenfor lysteknologi har stor betydning også i kjøretøybransjen. Vi har hatt led lys i kjøretøy helt fra forrige århundre, først som kontrollamper og etter hvert i baklys, markeringslys, retningslys og liknende. Ny teknologi har gjort det mulig å bruke LED også for å lyse opp veien foran kjøretøyet. Dette åpner også for at produsentene kan lage spennende løsninger for automatisk nedblending av lyset når vi møter andre kjøretøy. Enkelte løsninger innebærer at man lyser opp veien og terrenget rundt det møtende kjøretøyet mens det kastes en "skygge" over den man møter slik at den ikke blir blendet av lyset. Dette er en viktig nyvinning med tanke på sikkerhet. Her er det nok også store muligheter for kunnskapsutveksling på tvers av linjene.

Hospitering

Når jeg startet på studiet ble det ganske raskt klart for meg at det jeg ønsket å fordype meg i av ny teknologi innen kjøretøyfaget var hybridkjøretøy og hydrogendrift. Jeg tekte i utgangspunktet at dette burde bli greit å få til, da svært mange bilmerker har kommet med hybridløsninger. Man skulle tro at forhandlere og ikke minst importører ville være interessert i å dele kunnskap om dette med en yrkesfaglærer som utdanner morgendagens lærlinger og bilmekanikere. Dette viste seg å by på utfordringer, jeg har vært i kontakt med alle importørene som har modeller som jeg har funnet interessante, men ingen av disse har kunnet tilby meg noen form for hospitering. Dette skyldes nok flere ting, en av årsakene tror jeg er at disse systemene er så stabile og driftssikre at de ikke selv har jobbet særlig mye med det. Andre forhold er tidsaspektet, noen av de jeg har vært i kontakt med har vært positive i utgangspunktet, men har hatt så stramt program at det ikke har latt seg gjøre i denne perioden.
Jeg har imidlertid brukt mye tid på å søke opp relevant informasjon via internett. Jeg har på denne måten tilegnet meg mye informasjon både om ulike hybridløsninger, brenselcelleteknologi og hydrogendrift i kjøretøy.
Jeg ser at flere av mine medstudenter har erfart at ute på verkstedene jobber  man stort sett med tradisjonelle jobber og det er i liten grad den nyeste teknologien som preger hverdagen på verkstedgulvet. Jeg tror nok dette er noe av årsaken til mine utfordringer med hospitering også, bransjen har så liten erfaring med denne teknologien og så lite relevante jobber at det er vanskelig å planlegge hospitering.
I forbindelse med at mine elever har hospitert i bedrift i faget Prosjekt til fordypning har jeg reist rundt og fulgt dem opp. I den forbindelse har jeg observert og hatt kontakt med mange verksteder og fått et godt innblikk i hva som skjer ute i bransjen. Mitt inntrykk er nok at bransjen opplever til dels store utfordringer med avgassrensing på dieselbiler om dagen, men ut over det går det stort sett i service og rutinejobber.
Jeg føler imidlertid at jeg har fått anledning til å øke min kompetanse om hybrid og hydrogendrift via mine selvstudier.

Internett og kildekritikk

På Hamar katedralskole har vi tilgang til mye "kjøpt" informasjon i form av verkstedhåndbøker og databøker til eldre biler og tilsvarende i digitalt format til nyere kjøretøy.
Men hva gjør vi når denne informasjonen ikke strekker til? I mange tilfeller kan vi finne løsningen ved å "Google" eller lete på YouTube. Men hvordan kan vi vite at det som vi finner på nettet er riktig? Hvem er kilden? Er dette informasjon som er lagt ut av produsenten av et produkt eller kjøretøy er sannsynligheten stor for at det er riktig informasjon. Men mye av den informasjonen som ligger ute på nettet i såkalte forumer og lignende er nok lagt ut av personer som "tror og mener" ting og ikke fagfolk som vet løsningen basert på kunnskap om emnet. Ikke desto mindre kan vi finne løsningen her, vi må bare passe på å kvalitetssikre opplysningene enten ved å ha tilstrekkelig grunnleggende kunnskap selv eller konsultere noen som har den nødvendige kunnskapen. Hvis vi finner de samme opplysningene hos flere kilder på nettet er sannsynligheten større for at det er riktig. Elevene kommer ofte til meg for å kvalitetssikre slik informasjon, det syns jeg er fint, for da kan vi sammen vurdere sannsynligheten for at det er riktig ved å stille kritiske spørsmål til opplysningene. Av og til kan vi da i fellesskap konkludere med at sannsynligheten er stor for at opplysningene er feil. Hvis jeg stiller de rette spørsmålene som får elevene til å tenke selv slik at det er de som konkluderer ut fra egne kunnskaper fører dette ofte til at de blir mer kritiske til opplysninger som de finner på nettet. Og når vi kan konkludere med at opplysningene sannsynligvis er riktige har vi resonert og funnet ut hvorfor, det er det mye læring i.

HOSPITERING

Mandag og tirsdag var jeg på brettbok-konferansen i Sandefjord. Dette var nyttig i forhold til bruk av ny teknologi i undervisningen. Her fikk vi se og prøve det nyeste av nettbrett fra ulike leverandører og ulike systemer. Vi fikk også informasjon om mange ulike "apper" som er tilgjengelig. Jeg er, etter dette, enda  mer sikker på at jeg ønsker å gå over til brett-baserte læremidler med det første. Det jeg fortsatt ikke er sikker på er om jeg skal  gå for I-pad, Android eller Windows baserte systemer. Alle disse systemene har sine fordeler og ulemper så jeg håper å få mulighet til  å prøve ut flere av dem.

20.11.15
I dag lyktes jeg endelig med å komme i dialog med Hynor på Lillestrøm. Jeg snakket med daglig leder Øystein Ulleberg på telefon og han sa han hadde mye å tilføre meg av informasjon om hydrogen og bruk av dette i kjøretøy. Han var svært opptatt med å ferdigstille et prosjekt i disse dager, men vi skal snakke sammen i slutten av neste uke. Dette virker lovende og jeg gleder meg til dette.

HYPERTEKST

Hypertekst gir leseren mulighet til å vege hva han ønsker å lese ut fra interesse og bakgrunnskunnskap.

Teksten blir da ofte mer interessant fordi han slipper å lese ting han allerede vet mye om, samtidig som han kan velge å lese mer om de emnene som han ønsker mer kunnskap om. Hypertekst gir muligheter til å differensiering og individuell tilpasning av undervisningen. Det du skriver når du bruker hypertekst er et slags sammendrag med lenker som gir leseren mulighet til å velge å lese mer eller for eksempel se en video eller et bilde. Johannes har lagt til mange linker i sin hypertekst om været. Jan har en grei sammenfatning. Odd bruker hyperteksten som et verktøy i klasserommet. Tage beskriver nivådeling.

I forhold til min egen undervisning, ser jeg for meg at hypertekst kan brukes i forbindelse med  en elektronisk lærebok der hovedteksten inneholder det som er et minimum i forhold til kompetansemålene i læreplanen og at vi legget inn lenker til filmsnutter som gjør det enklere å forstå. Vi kan også legge inn lenker som lar eleven fordype seg ut over det som er forventet i læreplanen.

Ved å benytte samskriving vil det sikkert også være mulig å la elevene selv legge inn lenker i den elektroniske boka, til stoff som de finner eksternt og som de finner interessant og lærerikt. Det er en spennende tanke som jeg kunne hatt lyst til å prøve. Jeg er usikker på om man da må ha en form for administrator som sjekker det som elevene legger inn, men i utgangspunktet bør det fungere ved at elevene selv administrerer dette.

 

IKT

Sist tirsdag hadde vi den første nettsamlinga. Første halvdel foregikk på Skype, mens andre halvdel brukte vi Hangouts. Begge deler fungerte helt greit, personlig syns jeg Skype var litt bedre på lydkvalitet og at det var enklere å dele skjerm. Egentlig er det vel mest smak og behag.
Neste samling blir nok også en nettsamling med One note som tema. Jeg føler litt frustrasjon i forhold til tida vi bruker på dette, da jeg ikke ser noe behov for å bruke denne type IKT løsninger i min egen undervisning på kjøretøy. Jeg håper at fokuset snart blir vridd mer over på den nye kunnskapen jeg skal tilegne meg i eget yrkesfag.
En av mine svake sider er at jeg aldri klarer å holde munn, men sier det jeg mener i de aller fleste situasjoner. Dette har skaffet meg mye ekstra arbeid og en del problemer opp i gjennom årene. Jeg stakk fram hodet og beklaget meg litt på Wikien i dag angående det med mye fokus på IKT og lite på yrkesfag. Det resulterte i at Mustafa Trond la ut noen stikkord og startet en samskrivingstråd om dette emnet i forhold til fagplanen. Jeg ble utfordret til å styre denne tråden. Jeg har skrevet litt der som en start så nå er jeg spent på om mine medstudenter har noen meninger og synspunkter om dette....

Hospitering

I dag fikk jeg svar på min henvendelse til Volvo importøren angående kurs eller hospitering ved serviceskolen. De har flyttet sin serviceskole til Gøteborg, så det blir vanskelig, men jeg får tilsendt kursmateriellet så jeg kan lese meg opp på Volvo V60 hybrid. Det viser seg også at en av teknikerne på Bilia Hamar er ekspert på denne bilmodellen så jeg regner med å hospitere en dag der.
Jeg venter fortsatt på flere svar og er litt utålmodig på å komme i gang med hospitering.

Workplace technology goes to school – er en arbeidstittel på studiet jeg deltar på ved Høyskolen  I Oslo og Akershus(HIOA).

I dette forstår jeg at jeg skal ut å hospitere i kjøretøybransjen og fordype meg i «ny» teknologi innen mitt fagområde. Jeg skal så lage undervisningsopplegg der jeg presenterer denne teknologien, gjerne på en utradisjonell måte.

Det jeg har lyst til å fordype meg i er elektriske kjøretøy generelt og i særdeleshet ulike el-hybrid løsninger. I dag har vi hybridkjøretøy med bensin og  dieselmotorer, jeg tror at hybridkjøretøy vil bli videreutviklet og antagelig får vi alternative drivstoff sammen med el-motoren.

For å kunne fordype meg innen denne teknologien må jeg trolig hospitere på importørnivå da det er svært få forhandlere som har nok detaljkunnskap om disse kjøretøyene.

Når det gjelder undervisningsopplegget er vi jo nå i gang med å prøve ut ulike måter å formidle og ikke minst dele kunnskap på. Dette håper jeg å kunne ta med meg inn i eget yrke etter hvert, men i hvor stor grad og på hvilke måter er jeg ikke sikker på enda.

Er det lurt å starte med å hospitere innen nevnte emne? Dette håper jeg å få svar på, jeg tar gjerne imot tips om andre måter jeg kan fordype meg i emnet på.

Parallelt med dette har jeg lyst til å se mere på brettbok og  den nye «Bilfag-appen» som har kommet. Her har jeg lyst til å besøke Rud vgs og Gunn Iren for å se hvordan hun bruker dette i undervisningen av sine elever. Kanskje jeg reiser på «brettbokkonferansen» også.

Kom med kommentarer og innspill på dette innlegget! Er jeg på rett spor i forhold til studiet og kravene som er satt opp?

Jeg har nå fått lånt meg en Ipad og lastet ned Bilfag-appen for å prøve ut den. Dette blir spennende :-)

Min bruk av IKT i undervisningen

Electude Argo

På kjøretøyavdelingen ved Hamar katedralskole har vi god erfaring med bruk av det WEB baserte opplæringsprogrammet Argo som er utviklet av det nederlandske firmaet Electude. Leverandør i Norge er Meca.

Dette programmet er basert på moduler og læreren har unike muligheter til å følge opp elevene individuelt og tilpasse undervisningen til det nivået hver enkelt elev er på. Les mer her: http://www.electude.com/

OLK-Web skole er et program der mine elever skriver logg fra arbeidsoppgavene de utfører på skoleverkstedet og ute i bedrift. Loggen knyttes opp mot kompetansemålene i læreplanen slik at elevene blir bevisst på hva de skal lære, hva de har lært og hvilke kompetansemål som står åpne til en hver tid. Jeg gir elevene tilbakemeldinger på hver enkelt logg og godkjenner disse.

Alle oppgaver og skriftlige tester foregår på skolens læringsplattform som tidligere var Its Learning, nytt i år er Fronter. Her gir vi elevene tilbakemeldinger og "frampek" i forhold til deres måloppnåelse.

På verkstedet og i forbindelse med faget Dokumentasjon og kvalitet bruker vi Auto frontal og Autodata for å finne tekniske data, feilsøkings- og reparasjonsanvisninger, serviceskjemaer, lage pristilbud til kunder etc. Dette er et program som brukes i stor utstrekning i bilbransjen og bransjen setter stor pris på at vi lærer elevene å bruke dette på skolen.

I forbindelse med at vi utfører reparasjonsoppdrag for eksterne kunder må vi selvsagt ha et ordre og faktureringsprogram. Her bruker vi et program som heter Future, ordre og faktura oppretter vi sammen med elevene på hvert enkelt oppdrag.

Vi har også et program for lagerstyring som heter Beambook. Dette bruker vi for utlån av fellesverktøy og utstyr på delelageret. Det inneholder systemer for lokasjon av utstyret som er inne og verktøyet blir, via strekkoder registrert og lånt ut på elevenes navn.

Til feilsøking på bil har vi testutstyr av ulike fabrikat, både merkespesifikke og universale testere. Til Volvo har vi VIDA som inneholder både testverktøy, reparasjonsanvisninger og koblingsskjemaer. Til Toyota har vi også fabrikantens eget testverktøy. Av universale testere har vi flere WOW testere fra Wurth og MECOTECH fra Mekonomen.

Mye av det verktøyet og verkstedutstyret som vi har er også IKT basert, jeg kan nevne noe: hjulstillings-apparat, bremsetester, avgassmålere etc. Dette brukes i den daglige driften sammen med elevene.

Vi må heller ikke glemme at når vi ikke finner det vi leter etter av reparasjonsanvisninger og liknende på egne plattformer bruker vi for eksempel Google og You tube. Dette skjer faktisk ganske ofte. Her er jeg nøye med å lære elevene til å være kritiske og bruke dette sammen med den yrkeskompetansen som de har tilegnet seg på skolen og ikke "sluke rått" all den informasjonen som ligger ute på forskjellige forum og liknende.  

Refleksjonsnotat over opprettelse av blogg.

På første dag av samlinga fikk vi i oppgave å lage oss en blogg til dagen etter. Jeg husket jo at vi hadde laget en blogg når vi studerte på YFL. Det jeg lurte mest på var faktisk om jeg husket brukernavn og passordet til Google kontoen min! Jeg gikk inn på blogger.com og da kom jeg faktisk rett inn på kontoen min, jeg hadde tydeligvis latt maskina huske brukernavn og passord. Litt spent var jeg da jeg logget ut og forsøkte å logge inn igjen med det jeg trodde var passordet…yess! Der var jeg inne igjen.

Jeg opprettet så en ny blogg som jeg kan bruke i forbindelse med dette studiet og lastet for moro skyld inn et bilde. Dette gikk da fint.

Amazon

 

Denne Volvo Amazon 1964 modell ble kjøpt ny av min bestefar samme år som jeg ble født. Bilen har vert i familien hele tiden. De siste 25 årene har den stått lagret på en tørr låve. Min sønn på 15 år og jeg planlegger å starte restaureringen av bilen i vinter.